Code of Chaos

Solen gikk ned over Madrid og malte himmelen med en intens oransje som reflekterte vinduene til skyskrapere, som om hele byen sto i full fyr. I en liten, rotete leilighet i hjertet av Lavapi?s satt Daniel S?nchez foran et virvar av kabler og flimrende skjermer, med blodskutte yne festet p? endel se linjer med kode. Den konstante summingen fra datafans var som en forvrengt vuggevise, den eneste lyden i et rom som luktet gammel kaffe og visne dr mmer. Daniel, med sitt rufsete, sorte h?r og flere dagers skjeggstubber, s? mer ut som en skibbrudden enn den geniale programmereren han en gang var. Det m? finnes en m?te, mumlet han for seg selv, og fingrene fl y over tastaturet med hektisk hast. "En vei ut av dette hullet." Blikket hans drev et yeblikk til bunken med u?pnede brev i hj rnet av skrivebordet. Regninger, utkastelsesvarsel, trusler fra kreditorer. Hver konvolutt var en stikkende p?minnelse om hvordan han hadde n?dd dette punktet. Daniel lukket ynene og tillot seg selv et yeblikks svakhet. Han husket spenningen, adrenalinet fra de ikke s? fjerne dagene da verden av kryptovalutaer virket som det lovede landet. Han hadde investert alt: sparepengene, l?nene, til og med penger l?nt fra venner og familie. Og s?, p? et yeblikk, var det hele forsvunnet. Idiot refset han seg selv og slo knyttneven i pulten. "Du skulle ha sett det komme." Lyden av mobiltelefonen hans trakk ham ut av selvopptattheten. Det var Javier, hans beste venn og den eneste personen som fortsatt ikke hadde mistet troen p? ham.